Effektiv gressrydding på store områder og ved lange arbeidsøkter, krever sterke maskiner utstyrt med trimmerhode. Trimmertrådens arbeidsbredde er svært stor, men også effektkrevende, fordi tråden forårsaker en bremseeffekt under arbeidet. Både motoren og skjæreutstyret arbeider under ekstrem påkjenning. Takket være at dreiemomentet øker på grunn av utvekslingsforholdet i vinkelgiret, har også de mindre rydderne høyere kapasitet enn hva som er normalt i sin klasse. I parker, der gressrydding ofte består i å fjerne utgress og trimme områder der det er vanskelig å komme til med gressklipperen, er trimmeren et suverent redskap på alle måter.

Du kan enten arbeide med en enkeltsidig eller med en dobbeltsidig sveipende bevegelse til begge sider. Mot slutten av bevegelsen letter du på gassen, og gasser på før du begynner neste bevegelse. Grunnen til at men ikke kjører kontinuerlig på høyt turtall, er at gressrydding med trimmerhode er den mest anstrengende oppgaven for en rydder. Motoren må gi maksimal effekt samtidig som trimmertråden gir en bremseeffekt.

Den generelle regelen ved rydding i hellinger er at du alltid skal arbeide langs med hellingen, ikke oppover eller nedover. Start nederst og la det klipte materialet falle nedover, slik at du unngår å bruke maskinen i gress som allerede er klippet.

En spesiell variant av gressrydding, er å legge gresset i strenger for senere oppsamling. Dette krever et såkalt strengleggingsblad. Bladets form, en flat skive med fire korte skjæretenner, gjør at det avklipte gresset legger seg ovenpå og kan skyves til venstre. Har maskinen bøylehåndtak, bør det byttes til et J-håndtak som hindrer at brukeren kommer i nærheten av skjæreutstyret.

En av grunnene til at ryddere med bøylehåndtak er så populære i parkanlegg, er at rydderen kan brukes der gressklipperen ikke kommer til, i kupert terreng og rundt busker og steiner. Takket være bøylehåndtaket kan man klippe vertidkalt, f.eks. langs gresskanter ved grusganger og steinlegginger.